## Det første vitenskapelig utgravde vikingskipet

Tuneskipet ble funnet i en stor gravhaug kalt Haugen på gården Nedre Haugen på Rolvsøy i Fredrikstad kommune (tidligere Tune kommune) i 1867. Utgravningen ble ledet av professor Oluf Rygh. Dette var det første vikingskipet i Norge som ble gravd ut av arkeologer.

Fordi gravhaugen ikke var perfekt forseglet, ble skipet hardt skadet under gravingen, og bare bunnen og deler av sidene er bevart. Likevel gir det uvurderlig innsikt i vikingenes skipsteknologi. Skipet ble bygget rundt år 910 e.Kr.

## Konstruert for hurtighet og grunne farvann

Tuneskipet skiller seg vesentlig fra Gokstad- og Osebergskipene ved at det er mindre, flatere under bunnen og konstruert for fart. Skipet har sannsynligvis vært en *karve* – et hurtiggående krigsfartøy brukt til patruljering, personelltransport og raske strandhugg.

| Spesifikasjon | Detalj / Anslag |
| :--- | :--- |
| **Byggeår** | Ca. 910 e.Kr. |
| **Lengde (opprinnelig)** | Anslått til ca. 18,5 meter |
| **Bredde** | 4,40 meter |
| **Dypgående** | Svært gruntgående, anslått til 0,5 meter |
| **Antall årepar** | 11 eller 12 par |
| **Materiale** | Kraftig eiketreverk |

## Den unike spantekonstruksjonen

Tuneskipets spant (skjelett) er plassert tettere enn på andre skip, og bordgangene er festet med solide jernnagler og trenagler. Det flate tverrsnittet og de lette materialene gjorde at skipet kunne plane eller surfe på bølgene under gunstige vindforhold.

> [!NOTE]
> Tuneskipet var utstyrt med en uvanlig kraftig mastefisk (treblokk som holder masten), noe som viser at skipet har ført et svært stort seil i forhold til skrogets lette vekt.

## Bevaring og rekonstruksjon

Tuneskipet står utstilt på Vikingskipsmuseet på Bygdøy ved siden av de to andre vikingskipene. På grunn av skipets fragmenterte tilstand har arkeologer og båtbyggere i nyere tid brukt avansert 3D-skanning og laserskanning for å rekonstruere skipets eksakte opprinnelige form og tegne nøyaktige rekonstruksjoner.