Smugling til Sjøs – Tollvesenets Historie under Forbudstiden
Forbudstiden i 1916-1927 utløste et enormt brennevins-smuglingseventyr langs norskekysten. Les om smuglerskipene og tollerne.
## Da spriten fløt langs kysten
Mellom 1916 og 1927 var salg og import av brennevin over 14 % (senere over 21 %) forbudt i Norge. Dette utløste en enorm etterspørsel etter smuglersprit, hovedsakelig tysk og fransk brennevin pakket i 10-liters metallkanner (smuglerkanner).
Dette la grunnlaget for et gigantisk, organisert smuglereventyr langs kysten, spesielt i Oslofjorden, på Sørlandet og i Sunnhordland. Profesjonelle smuglerligaer tjente store formuer på å forsyne det norske markedet med ulovlig alkohol.
## Smuglernes flåte: Moderskip og hurtiggående båter
Smuglingen var organisert i to ledd:
1. **Moderskipene:** Store utenlandske skuter og dampskip (f.eks. tyske *Gisela* eller *Dora*) som lå ankret opp i internasjonalt farvann utenfor kysten (ofte på tyskebukta eller utenfor Færder).
2. **Hurtiggående smuglerbåter:** Lokale smuglere brukte raske motorbåter utstyrt med kraftige flymotorer eller bilmotorer (opptil 20–30 knop) som hentet spritkannene fra moderskipene om natten og smøg seg inn i de trange vikene for å levere varene.
| Fartøystype | Egenskaper | Hastighet | Bruk |
| :--- | :--- | :--- | :--- |
| **Smuglerbåter** | Lette trefartøyer, flymotorer (Maybach/Liberty) | 20–30 knop | Rask transport inn til land |
| **Tollkryssere** | Tunge seil- og motorskøyter (Colin Archer-type) | 8–10 knop | Patruljering og beslaglegging |
## Tollvesenets desperate kamp
Tollvesenet sto i utgangspunktet nesten maktesløse overfor smuglerne. Tollerne patruljerte i tunge seilskøyter eller trege dampbåter som ikke hadde sjans til å innhente smuglernes hurtiggående farkoster.
Etter hvert fikk tollvesenet tildelt midler til å kjøpe inn raske beslagsbåter og rekruttere mer personell. Det ble utspilt dramatiske jaktepisoder og skuddvekslinger i skjærgården under dekke av nattemørket.
> [!IMPORTANT]
> Forbudstiden tvang tollvesenet til en rask teknologisk modernisering. Overgangen fra seilskøyter til raske motorbåter la grunnlaget for den moderne tolltjenesten langs kysten.
## Avslutningen og arven
Forbudet mot brennevin ble opphevet i 1927 etter en folkeavstemning i 1926 der 55,7 % stemte imot videre forbud. Selv om smuglingen fortsatte i mindre skala, var det store brennevinseventyret over. Mange av de gamle smugglerfortellingene lever fortsatt i beste velgående som lokale historier i skjærgården.
Mellom 1916 og 1927 var salg og import av brennevin over 14 % (senere over 21 %) forbudt i Norge. Dette utløste en enorm etterspørsel etter smuglersprit, hovedsakelig tysk og fransk brennevin pakket i 10-liters metallkanner (smuglerkanner).
Dette la grunnlaget for et gigantisk, organisert smuglereventyr langs kysten, spesielt i Oslofjorden, på Sørlandet og i Sunnhordland. Profesjonelle smuglerligaer tjente store formuer på å forsyne det norske markedet med ulovlig alkohol.
## Smuglernes flåte: Moderskip og hurtiggående båter
Smuglingen var organisert i to ledd:
1. **Moderskipene:** Store utenlandske skuter og dampskip (f.eks. tyske *Gisela* eller *Dora*) som lå ankret opp i internasjonalt farvann utenfor kysten (ofte på tyskebukta eller utenfor Færder).
2. **Hurtiggående smuglerbåter:** Lokale smuglere brukte raske motorbåter utstyrt med kraftige flymotorer eller bilmotorer (opptil 20–30 knop) som hentet spritkannene fra moderskipene om natten og smøg seg inn i de trange vikene for å levere varene.
| Fartøystype | Egenskaper | Hastighet | Bruk |
| :--- | :--- | :--- | :--- |
| **Smuglerbåter** | Lette trefartøyer, flymotorer (Maybach/Liberty) | 20–30 knop | Rask transport inn til land |
| **Tollkryssere** | Tunge seil- og motorskøyter (Colin Archer-type) | 8–10 knop | Patruljering og beslaglegging |
## Tollvesenets desperate kamp
Tollvesenet sto i utgangspunktet nesten maktesløse overfor smuglerne. Tollerne patruljerte i tunge seilskøyter eller trege dampbåter som ikke hadde sjans til å innhente smuglernes hurtiggående farkoster.
Etter hvert fikk tollvesenet tildelt midler til å kjøpe inn raske beslagsbåter og rekruttere mer personell. Det ble utspilt dramatiske jaktepisoder og skuddvekslinger i skjærgården under dekke av nattemørket.
> [!IMPORTANT]
> Forbudstiden tvang tollvesenet til en rask teknologisk modernisering. Overgangen fra seilskøyter til raske motorbåter la grunnlaget for den moderne tolltjenesten langs kysten.
## Avslutningen og arven
Forbudet mot brennevin ble opphevet i 1927 etter en folkeavstemning i 1926 der 55,7 % stemte imot videre forbud. Selv om smuglingen fortsatte i mindre skala, var det store brennevinseventyret over. Mange av de gamle smugglerfortellingene lever fortsatt i beste velgående som lokale historier i skjærgården.
Kilder: https://snl.no, https://lokalhistoriewiki.no, https://www.toll.no