Pram og Eike – Flatebunnede Småbåter
Pram og eike er Norges enkleste og mest utbredte tradisjonelle flatbunnede robåter. Les historien og konstruksjonen til disse kystbåtene.
## Kystens enkleste bruksbåter
Mens de spisse snekken og nordlandsbåtene krevde avansert båtbyggerkunst, representerer **prammen** og **eika** kystens og vassdragenes enkleste, flatbunnede bruksbåter. De ble bygget i tusenvis av lokale tømrere, fiskere og bønder fordi de var rimelige, lette å bygge og ekstremt praktiske i grunne farvann.
Disse båtene ble brukt til alt fra kystfiske og laksefiske i elvene til tømmerfløting, transport av husdyr til beite, og som lettbåter (slepebåter) for større skøyter.
## Konstruksjonsmessige forskjeller
Selv om begge båttypene er flatbunnede og mangler en utstikkende kjøl, er det vesentlige forskjeller i skrogformen:
| Båttype | Skrogform | Konstruksjon | Bruksområde |
| :--- | :--- | :--- | :--- |
| **Pram (Holmslandspram / Arendalspram)** | Tverrplank i baug og aktersteven (speil) | Klinkbygde sider, flat eller svakt buet bunn | Svært stabil lettbåt, enkel å dra på land |
| **Eike (Vassdragseike / Kyst-eike)** | Rett akterspeil, spiss baug som stiger opp | Ofte kravellbygd bunn (glatt), rette sider | Fiske og transport i elver og innsjøer |
## Holmslandsprammen og Arendalsprammen
De mest kjente pramtypene i Norge ble utviklet på Sørlandet. **Arendalsprammen** var en liten, rund og lettrodd pram (typisk 10–12 fot) bygget i gran eller furu. Den var den foretrukne lettbåten for loser og seilskuter fordi den var stabil å gå om bord i og lett å slepe etter skipet uten at den skar ut i sjøen.
> [!NOTE]
> Prammen har ingen dyp kjøl, noe som gjør at den driver lett av for vinden. Til gjengjeld kan den roes inn på de grunneste sandbanker og trekkes opp på svaberg uten anstrengelse.
## Håndverkstradisjonens overlevelse
Med plastbåtens inntog på 1960-tallet ble de tradisjonelle treprammene raskt erstattet av rotasjonsstøpte plastbåter (som Pioner og Steady). Kunnskapen om å bygge prammer og eiker blir imidlertid i dag holdt i hevd ved museer som Hardanger Fartøyvernsenter og Oseberg Kulturverksted, der skoleklasser og lærlinger lærer å bygge disse enkle, men geniale bruksbåtene.
Mens de spisse snekken og nordlandsbåtene krevde avansert båtbyggerkunst, representerer **prammen** og **eika** kystens og vassdragenes enkleste, flatbunnede bruksbåter. De ble bygget i tusenvis av lokale tømrere, fiskere og bønder fordi de var rimelige, lette å bygge og ekstremt praktiske i grunne farvann.
Disse båtene ble brukt til alt fra kystfiske og laksefiske i elvene til tømmerfløting, transport av husdyr til beite, og som lettbåter (slepebåter) for større skøyter.
## Konstruksjonsmessige forskjeller
Selv om begge båttypene er flatbunnede og mangler en utstikkende kjøl, er det vesentlige forskjeller i skrogformen:
| Båttype | Skrogform | Konstruksjon | Bruksområde |
| :--- | :--- | :--- | :--- |
| **Pram (Holmslandspram / Arendalspram)** | Tverrplank i baug og aktersteven (speil) | Klinkbygde sider, flat eller svakt buet bunn | Svært stabil lettbåt, enkel å dra på land |
| **Eike (Vassdragseike / Kyst-eike)** | Rett akterspeil, spiss baug som stiger opp | Ofte kravellbygd bunn (glatt), rette sider | Fiske og transport i elver og innsjøer |
## Holmslandsprammen og Arendalsprammen
De mest kjente pramtypene i Norge ble utviklet på Sørlandet. **Arendalsprammen** var en liten, rund og lettrodd pram (typisk 10–12 fot) bygget i gran eller furu. Den var den foretrukne lettbåten for loser og seilskuter fordi den var stabil å gå om bord i og lett å slepe etter skipet uten at den skar ut i sjøen.
> [!NOTE]
> Prammen har ingen dyp kjøl, noe som gjør at den driver lett av for vinden. Til gjengjeld kan den roes inn på de grunneste sandbanker og trekkes opp på svaberg uten anstrengelse.
## Håndverkstradisjonens overlevelse
Med plastbåtens inntog på 1960-tallet ble de tradisjonelle treprammene raskt erstattet av rotasjonsstøpte plastbåter (som Pioner og Steady). Kunnskapen om å bygge prammer og eiker blir imidlertid i dag holdt i hevd ved museer som Hardanger Fartøyvernsenter og Oseberg Kulturverksted, der skoleklasser og lærlinger lærer å bygge disse enkle, men geniale bruksbåtene.
Kilder: https://snl.no, https://lokalhistoriewiki.no, https://forbundet-kysten.no