Hurtigruten, ofte omtalt som «Kystens Riksvei», er en essensiell del av norsk maritim historie og samferdsel. Etablert i 1893 av kaptein Richard With, revolusjonerte ruten kommunikasjonen langs den langstrakte og værharde norske kysten. Før Hurtigrutens opprettelse var kystfarten preget av uregelmessige avganger, og seilas i mørketiden var ansett som livsfarlig.

## Bakgrunn og behovet for en hurtigrute
På slutten av 1800-tallet var infrastrukturen i Nord-Norge mangelfull. Post, gods og passasjerer brukte uker, noen ganger måneder, på å nå frem til de nordligste landsdelene, spesielt om vinteren. Den norske stat, representert ved Indredepartementet og dampskipskonsulent August Kriegsmann Gran, lyste ut anbud for en hurtiggående rute mellom Trondheim og Tromsø, eller Hammerfest, som skulle seile året rundt.

Mange etablerte rederier anså nattseilas om vinteren som uforsvarlig på grunn av manglende fyrbelysning og dårlige sjøkart. Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS), under ledelse av Richard With og losen Anders Holte, tok utfordringen. Holte hadde systematisk notert kurser og seilingstider, og brukte en metode med nøyaktige klokkeslett og kompasskurser, kombinert med telling av propellomdreininger, for å navigere i blinde. Dette systemet ble fundamentet for ruteplanleggingen.

> [!IMPORTANT]
> **Visste du at?** Før Hurtigruten ble etablert, kunne et brev fra Trondheim til Hammerfest ta opptil tre uker om sommeren og opptil fem måneder om vinteren. Med Hurtigruten ble reisetiden umiddelbart redusert til under tre døgn.

## Den første seilasen
Den 2. juli 1893 kastet dampskipet DS «Vesteraalen» loss fra Brattøra i Trondheim med kurs for Hammerfest. Skipet var under kommando av kaptein Richard With. Dette markerte starten på hurtigruten historie, og skipet ankom Hammerfest den 5. juli, nøyaktig på rutetid, etter å ha anløpt ni havner underveis. Suksessen var umiddelbar, og ruten ble raskt en livsnerv for kystbefolkningen.

### Utvidelse av rutenettet
Suksessen med den første ruten førte til rask ekspansjon. Allerede i 1894 kom Bergenske Dampskibsselskab (BDS) og Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) med i ruten. I 1898 ble ruten utvidet sørover til Bergen, og i 1908 ble Kirkenes det nordligste vendepunktet. I 1936 ble det innført daglige avganger fra Bergen, noe som sementerte Hurtigrutens status som kystens riksvei. Utvidelsen førte til en enorm økonomisk vekst i kystsamfunnene, da fersk fisk nå kunne transporteres raskt til markedene i Sør-Norge og videre til Europa.

## Hurtigruten under verdenskrigene
Hurtigrutens historie er også preget av tragedier, spesielt under andre verdenskrig. Kystflåten ble rekvirert av okkupasjonsmakten, og skipene ble utsatt for angrep fra både allierte styrker og ubåter. Ruten var kritisk for tyskernes forsyningslinjer, noe som gjorde skipene til legitime militære mål, til tross for at de også fraktet sivile norske passasjerer.

> «Hurtigruten var selve livsnerven for kystbefolkningen, men under krigsårene ble den også en dødsfelle for hundrevis av sjøfolk og passasjerer.»

Fjorten hurtigruteskip gikk tapt under andre verdenskrig, og over 700 mennesker mistet livet. Til tross for de enorme tapene, ble ruten opprettholdt så langt det lot seg gjøre. Tapet av DS «Richard With» i 1941 var et spesielt tungt slag, ikke bare på grunn av tapet av menneskeliv, men fordi skipet bar navnet til rutens grunnlegger.

### Tap av hurtigruteskip under 2. verdenskrig (Utvalg)

| Skip | Rederi | Byggeår | Forlisdato | Årsak til forlis |
|---|---|---|---|---|
| DS «Prinsesse Ragnhild» | NFDS | 1931 | 23. okt 1940 | Mineeksplosjon i Vestfjorden |
| DS «Barøy» | ODS | 1912 | 12. sep 1941 | Torpedert av britiske fly |
| DS «Richard With» | VDS | 1909 | 13. sep 1941 | Torpedert av britisk ubåt |
| DS «Sanct Svithun» | DS | 1927 | 30. sep 1943 | Bombet av britiske fly |

## Gjenoppbygging og modernisering
Etter krigen sto rederiene overfor en formidabel gjenoppbyggingsoppgave. Staten bidro med midler, og i løpet av 1950-tallet ble en rekke nye skip, kjent som «Italia-skipene» (bygget i Italia) og «Aalborg-skipene», satt i trafikk. Skip som MS «Erling Jarl», MS «Midnatsol» og MS «Sanct Svithun» brakte en ny standard av luksus og effektivitet til kysten. Disse skipene var større, raskere og mer komfortable, og markerte en overgang mot en mer moderne kystfart. De nye skipene hadde også moderne kjøle- og fryserom som revolusjonerte eksporten av fersk fisk fra Lofoten og Finnmark.

På 1970- og 1980-tallet møtte Hurtigruten sterk konkurranse fra et stadig mer utbygd veinett og fremveksten av kommersiell luftfart. Godsmengden sank drastisk, og passasjertallene falt. For å overleve måtte konseptet endres. Fokuset ble gradvis dreid mot turisme. De nye skipene som ble bygget på 1990- og 2000-tallet, var designet som moderne cruiseskip, med panoramasalonger, suiter og fasiliteter for internasjonale turister, samtidig som de opprettholdt den lovpålagte transporten av gods og lokalpassasjerer.

## Kystens Riksvei i dag
I dag er Hurtigruten et globalt anerkjent merkenavn og en av Norges sterkeste merkevarer internasjonalt. Selv om turismen utgjør den desidert største inntektskilden, fungerer skipene fremdeles som kystens riksvei richard with en gang så for seg. De anløper 34 havner mellom Bergen og Kirkenes, og transporterer fersk sjømat, medisiner, biler og lokalbefolkning på tvers av fylkesgrensene.

Historien om Hurtigruten er i stor grad historien om moderne norsk nasjonsbygging. Fra Richard Withs dristige seilas i 1893 til dagens hybriddrevne ekspedisjonsskip, har ruten bundet Norge sammen. Den har overlevd to verdenskriger, dype økonomiske kriser og massive teknologiske omveltninger. Hurtigruten forblir et levende monument over norsk sjømannskap, ingeniørkunst og kystkultur, og fortsetter å seile langs den spektakulære norske kystlinjen, uavhengig av vær og vind.

### Kilder
* Store norske leksikon (snl.no)
* Lokalhistoriewiki (lokalhistoriewiki.no)
* Museene i Karlsøy (museeneikarlsoy.no)