## Fraktebåten fra Vestlandet

Hardangerjakten (ofte bare kalt *jakt*) var en en-mastet, kravellbygd seilskute med loddrett steven og flatt akterspeil, utstyrt med gaffelrigg. Fartøystypen ble utviklet i Hardanger på slutten av 1700-tallet og ble raskt den mest populære frakteskuta langs hele norskekysten på 1800-tallet.

Jaktene fraktet alt fra sild, tørrfisk, salt og korn til kalk, stein, trelast og passasjerer mellom byene og bygdene.

## Forskjellen på jakt og jekt

Det er vanlig å forveksle jakt med jekt, men de representerer to ulike båtbyggerteknologier:

| Egenskap | Jekt | Jakt (Hardangerjakt) |
| :--- | :--- | :--- |
| **Byggemåte** | Klinkbygd (overlappende bord) | Kravellbygd (glatt ytterside) |
| **Rigging** | Én mast med rektangulært råseil | Gaffelrigg med storseil, fokk og klyver |
| **Dekk** | Åpen (uten fast dekk) | Fullt dekk med lasterom under |
| **Seilegenskaper** | Best i medvind (lens) | Kan krysse godt opp mot vinden |

## Hardangerjakten Mathilde

En av de mest berømte bevarte hardangerjaktene i dag er **Mathilde**, bygget i 1884 i Ølve i Kvinnherad. Mathilde seilte i fraktfart med kalk og trelast i over 80 år. Hun ble restaurert på 1980-tallet ved Hardanger Fartøyvernsenter i Norheimsund.

> [!NOTE]
> I dag fungerer Mathilde som et levende skoleskip og leirskolefartøy, der skoleelever lærer tradisjonelt sjømannskap, navigasjon og kystkultur under seil.

## Konstruksjonens styrke og fall

Hardangerjakten var bygget i solid furu på eikespant. Den brede og dype skrogformen ga stor lastekapasitet, mens gaffelriggen gjorde at skipet kunne manøvreres av et relativt lite mannskap (ofte bare 3–4 mann).

Utover 1920- og 30-tallet ble mange jakter ombygd til motorfartøyer (kuttere) og riggen ble kuttet ned. Utover 1960-tallet ble de gamle trejaktene erstattet av moderne stål- og glassfiberbåter, men jakten står igjen som et av de viktigste symbolene på norsk kystfartshistorie.