## Funnet i Kongshaugen i 1880

Gokstadskipet ble oppdaget i en stor gravhaug kalt Kongshaugen på gården Gokstad i Sandefjord i 1880. Utgravningen ble ledet av antikvar Nicolay Nicolaysen. Skipet var dekket med leire og torv, noe som bidro til at skroget og en stor del av gravgodset ble bevart for ettertiden.

Skipet ble bygget rundt år 890 e.Kr., i den klassiske storhetstiden for vikingenes ekspedisjoner, og ble brukt som gravskip for en mektig høvding rundt år 900 e.Kr.

## Konstruksjon og robusthet

I motsetning til det eldre Osebergskipet, er Gokstadskipet vesentlig mer robust, dypere og bredere. Det er konstruert for tøffe seilaser over åpne havstrekninger som Nordsjøen og Atlanterhavet.

| Egenskap | Verdi / Detalj |
| :--- | :--- |
| **Byggeår** | Ca. 890 e.Kr. |
| **Lengde** | 23,24 meter |
| **Bredde** | 5,20 meter |
| **Dypgående** | Ca. 0,85 meter |
| **Vekt (inkl. utstyr)** | Ca. 20 tonn |
| **Bordganger** | 16 bordganger på hver side |
| **Årehull** | 32 årer (16 par) |
| **Toppfart (seil)** | Anslått til 12–15 knop |

## Sjødyktighet bevist: Atlanterhavskryssingen i 1893

For å bevise at vikingenes skip faktisk kunne krysse store hav, bygde båtbyggere i Sandefjord en nøyaktig kopi av Gokstadskipet i 1893. Skipet ble døpt *Viking*, og ble seilt over Atlanterhavet fra Bergen til Chicago under ledelse av Magnus Andersen.

> [!IMPORTANT]
> Kryssingen tok 28 dager, og kaptein Andersen rapporterte at skipets elastiske skrog fungerte ypperlig i de store atlanterhavsbølgene. Roret, som var montert på styrbord side (derav ordet *styrbord*), ga utmerket kontroll selv under stormforhold.

## Skrogets geniale elastisitet

Gokstadskipets bordganger er sydd fast til spantene med elastiske røtter av gran, i stedet for å være naglet fast med stive jernnagler overalt. Dette gjorde at skroget kunne vri og flekse seg i takt med bølgene uten å sprekke eller lekke. Denne fleksibiliteten var vikingenes største teknologiske hemmelighet og nøkkelen til deres maritime herredømme.