DS Hestmanden – Krigsseilernes Flytende Minnesmerke
DS Hestmanden er det eneste gjenværende dampskipet fra den norske handelsflåten som seilte i begge verdenskrigene. Les skipets unike historie.
## Bygget for kystfart og nordsjøfart
DS Hestmanden er et laste- og passasjerdampskip i stål, bygget i 1911 ved Laxevaags Maskin- & Jernskibsbyggeri i Bergen for Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS). Skipet ble satt inn i kystgodsrute mellom Oslo og Kirkenes, samt nordsjøfart med kull og trelast.
Skipets lange og dramatiske historie har gjort det til et unikt kulturminne – det er det eneste bevarte lasteskipet som seilte for Norge under både første og andre verdenskrig.
## Tekniske data
| Egenskap | Spesifikasjon |
| :--- | :--- |
| **Byggeår** | 1911 |
| **Byggested** | Laxevaags Maskin- & Jernskibsbyggeri, Bergen |
| **Lengde (LOA)** | 58,5 meter |
| **Bredde** | 9,3 meter |
| **Tonnasje** | 755 bruttotonn |
| **Framdrift** | Trippel ekspansjon dampmaskin på 550 HK |
| **Toppfart** | 9 knop |
## Sjøfart i to verdenskriger
Hestmanden seilte gjennom hele første verdenskrig (1914–1918) uten å bli senket, til tross for at Norge mistet nesten halvparten av sin handelsflåte til tyske ubåter og miner.
Da andre verdenskrig brøt ut i 1940, befant skipet seg i Storbritannia og ble umiddelbart innlemmet i **Nortraship** – den norske stats krigsrederi. Hun seilte i farefulle konvoier i britisk kystfarvann og overlevde utallige flyangrep og ubåttrusler frem til freden i 1945.
> [!IMPORTANT]
> DS Hestmanden ble kjent som «det heldige skipet» fordi det mirakuløst unngikk miner, torpedoer og bomber under begge krigene, mens hundrevis av andre norske skip gikk tapt.
## Redning fra opphugging og museumstatus
Etter krigen fortsatte Hestmanden i vanlig godsrute langs norskekysten frem til 1964. Skipet ble deretter solgt til opphugging, men ble reddet i siste liten av Norsk Veteranskibsklub.
Etter en omfattende og utfordrende restaurering over flere tiår, ble skipet i 2011 formelt overlevert til Vest-Agder-museet. DS Hestmanden ligger i dag ved Kilden i Kristiansand som et flytende museum og minnesmerke over krigsseilernes enorme innsats og ofre.
DS Hestmanden er et laste- og passasjerdampskip i stål, bygget i 1911 ved Laxevaags Maskin- & Jernskibsbyggeri i Bergen for Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS). Skipet ble satt inn i kystgodsrute mellom Oslo og Kirkenes, samt nordsjøfart med kull og trelast.
Skipets lange og dramatiske historie har gjort det til et unikt kulturminne – det er det eneste bevarte lasteskipet som seilte for Norge under både første og andre verdenskrig.
## Tekniske data
| Egenskap | Spesifikasjon |
| :--- | :--- |
| **Byggeår** | 1911 |
| **Byggested** | Laxevaags Maskin- & Jernskibsbyggeri, Bergen |
| **Lengde (LOA)** | 58,5 meter |
| **Bredde** | 9,3 meter |
| **Tonnasje** | 755 bruttotonn |
| **Framdrift** | Trippel ekspansjon dampmaskin på 550 HK |
| **Toppfart** | 9 knop |
## Sjøfart i to verdenskriger
Hestmanden seilte gjennom hele første verdenskrig (1914–1918) uten å bli senket, til tross for at Norge mistet nesten halvparten av sin handelsflåte til tyske ubåter og miner.
Da andre verdenskrig brøt ut i 1940, befant skipet seg i Storbritannia og ble umiddelbart innlemmet i **Nortraship** – den norske stats krigsrederi. Hun seilte i farefulle konvoier i britisk kystfarvann og overlevde utallige flyangrep og ubåttrusler frem til freden i 1945.
> [!IMPORTANT]
> DS Hestmanden ble kjent som «det heldige skipet» fordi det mirakuløst unngikk miner, torpedoer og bomber under begge krigene, mens hundrevis av andre norske skip gikk tapt.
## Redning fra opphugging og museumstatus
Etter krigen fortsatte Hestmanden i vanlig godsrute langs norskekysten frem til 1964. Skipet ble deretter solgt til opphugging, men ble reddet i siste liten av Norsk Veteranskibsklub.
Etter en omfattende og utfordrende restaurering over flere tiår, ble skipet i 2011 formelt overlevert til Vest-Agder-museet. DS Hestmanden ligger i dag ved Kilden i Kristiansand som et flytende museum og minnesmerke over krigsseilernes enorme innsats og ofre.
Kilder: https://snl.no, https://lokalhistoriewiki.no, https://vestagdermuseet.no